Det er mye snakk om reklame for kredittkort og forbrukslån på nettet
for tide, og ordlyden er i hovedsak negativ. Men er disse reklamene
egentlig så veldig ulønnsomme? For å finne ut litt mer av dette, har vi
tatt for oss vilkårene for kredittkort hos norges to største banker, DNB
og Nordea. Alternativet for folk flest når de skal skaffe seg et
kredittkort er jo enten å søke via en reklame på nettet, eller kontake
banken sin og få tilsendt et kort derfra.
Hvis vi ser
på de to mest vanlige kredittkortene fra disse bankene, Nordea privat
MasterCard og DNB MasterCard, er begge disse ordinære kort uten de store
fordelene som cashback, rabatter, bonuser eller andre typer av gunstige
avtaler. Litt avhengig av kundeforholdet man har i bankene, er det en
årsavgift fra 0 kroner og helt opp til 390 kroner i året. Den effektive
renten starter henholdsvis på 23,4 % i Nordea og 26,1 % i DNB, men i
Nordea er den effektive renten hele 29,55 % hvis man ikke er tilknyttet
fordelsprogrammet på en eller annen måte, det vil si at man har andre
bankprodukter som forsikringer etc. i banken.
Vi har
også reklame for forskjellige kredittkort her på denne siden, hvor vi
får utbetalt noen kroner hver gang noen bestiller seg et kort. Men de
kortene som reklameres for her, er valgt ut på grunn av gode betingelser
som rabatter ved netthandel, cashback eller rabatt på drivstoff,
billigere klær og sko når man betaler med kortet, ingen årsavgifter og
noen med spesielt lave effektive renter. Mer informasjon om de ulike
kortene finner du i menyen øverst.
Ettersom de største bankene i Norge har så stor markedsandel som de har i dag, har flere av de mindre kredittkortselskapene
valgt seg forskjellige strategier for å skaffe nye kunder. De fleste
reklamerer på nett og tilbyr for det meste bedre betingelser enn hva de
største bankene er nødt til for å få en kunde. Er da nødvendigvis
reklame for kredittkort på nett så utrolig negativt, eller hjelper det
bare til med å opplyse om andre alternativer som finnes i tillegg til
gjennom de vanlige kanalene? Vi velger å tro det sistnevnte.